SIDE 2
Oppsummering av forskningsbasert kunnskap:
Verken synd eller sykdom
Likeverdige parter
Noe å lære av SM-ere
SM og kjærlighet

SIDE 3
Stigmatisering og diskriminering:
Selvstigmatisering og usynliggjøring
Stereotypier, stigmatisering og forskjellsbehandling:
Stigmatisering i det offentlige rom

SIDE 4
Diskriminering, vold og trakassering:
Diskriminering:
Diskriminering i arbeidsforhold
Tap av omsorg for egne barn
Sosial ekskludering av famile og venner 

SIDE 5
Vold, sjikane og trakassering
Fordommer hos fagfolk/terapeuter

SIDE 6
Støtteorganisasjoner og referanser

FAGLIG GRUNNLAG: Dette notatet er forankret i verdens kanskje mest omfattende og oppdaterte forskningsstudie om sadomasochisme skrevet av Diagnoseutvalget Revise F65 på oppdrag fra Verdens Helseorganisasjon.

Det faglige grunnlaget er også dokumentert i Psykologisk Tidsskrift (Kjær & Skeid, 2005), Boken Sadomasochism: Powerful pleasures (Reiersøl & Skeid, 2006a), Journal of Homosexuality (Reiersøl & Skeid, 2006b), Tidsskrift for Norsk Psykologforening (Reiersøl, 2008) og Tidsskrift for psykisk helsearbeid (Reiersøl & Skeid, 2010).

Det faglige grunnlaget er tidligere også publisert i elektronisk form: SM: Causes and diagnoses (Reiersøl, 2002), Faglig grunnlag for å fjerne norske fetisj- og SM-diagnoser (Revise F65 (2009a), samt ICD Revision White Paper (Revise F65 (2009e).

| 1 2 3 4 5 6| Neste side>>

Vern mot diskriminering på grunnlag av seksuell fetisj- og SM-identitet/orientering www.revisef65.org/diskrimvern.html

Oslo 11. oktober 2011

Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Støtteorganisasjoner på slutten av dokumentet før referanser.

Innspill til ny lov om diskrimineringsvern fra LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

INNLEDNING

I følge nettutgaven av Blikk 22. juni 2011 uttalte statsråd Audun Lysbakken i sin åpningstale under Skeive dager i Oslo at regjeringen er i ferd med å utarbeide et lovforslag som vil styrke diskrimineringsvernet spesielt for transpersoner. Den nye loven vil forby diskriminering på grunnlag av seksuell legning, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på alle samfunnsområder. Dette vil bedre diskrimineringsvernet for hele LHBT-befolkningen både når det gjelder religion, skole, helse, idrett, i arbeidslivet og på utesteder, lovte Lysbakken. Lovforslaget vil ifølge Lysbakken bli fremmet i løpet av inneværende stortingsperiode og vil kunne bli en realitet i løpet av to år (Blikk, 2011).

Den norske friskmeldingen av fetisjister og sadomasochister 1. februar 2010 kom bare én måned etter at høringsfristen for NOU 2009:14 gikk ut 31.12.2009. Selv om gruppene kom for sent til å være med i høringsrunden, mener vi det er tungtveiende grunner til at fetisjister og sadomasochister bør inn i en ny diskrimineringslov ettersom de utgjør en vesentlig del av homobevegelsen, samt historisk og identitetsmessig tilhører gruppen seksuell orientering. En slik lov er etter vår oppfatning ikke fullstendig før alle deler av LHBT-befolkningen er inkludert.

SAMMENDRAG

Dette notatet er forankret i forskningsbasert kunnskap fra en litteraturgjennomgang skrevet av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 på oppdrag av Verdens Helseorganisasjon i forbindelse med den forestående revisjonen av ICD, International Classification of Diseases fra versjon 10 til versjon ICD-11. Den norske versjonen blir høsten 2011 tilrettelagt og oversatt til engelsk, og vil også inneholde dokumentasjon på fetisjisme, transvestisme og transvestisk fetisjisme før den oversendes til WHO.

Undertegnede mener det er tungtveiende grunner for at fetisj- og SM-orientering bør inkluderes i en ny lov som forbyr diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Som påvist i notatets casestudier samt den kunnskapsbaserte forskning som dokumentet er forankret i, tilhører fetisjister og sadomasochister både historisk og identitetsmessig gruppen ”seksuell orientering” og har utgjort en vesentlig del av homobevegelsen siden starten i 1950, de siste 15 år som en eksplisitt del av LLHs prinsipp- og arbeidsprogram. Homofile og fetisj/SM-gruppen har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet. Samtidig viser forskningen at fetisj/SM-orientering innebærer vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder.

Etter friskmeldingen av fetisjister og SM-ere i 2010 har norske helsemyndigheter i tråd med det overstående, offisielt og eksplisitt inkludert gruppene sammen med ”seksuelle minoriteter” under betegnelsen ”seksuelle identiteter”. Dessuten benytter verdensledende autoriteter på området nå begrepene ”fetisj-orientering” og ”SM-orientering” som forskningsmessige kriterier.

Selv om fetisj/SM-gruppen er likeverdige samfunnsmessige bidragsytere og skårer likt med befolkningen forøvrig på selvkontroll, empati, ansvar, kjærlighet, likeverd, likestilling og demokratiske verdier, lever det store flertall av BDSM-ere skjult i frykt for å bli utstøtt av familien, miste arbeid, venner eller frykt for trakassering overfor seg selv eller egne barn. Slikt minoritetsstress kan bidra til stressrelaterte lidelser, ikke minst for dobbeltminoriteter som både er homofile og fetisjister/SM-ere.

Ikke bare er det vanskelig å finne talspersoner som våger å forsvare SM-eres rettigheter offentlig, det er også vanskelig å slippe til med saklig opplysning i media, som fremdeles i stor grad fremstiller gruppen på en sensasjonspreget og lite informativ måte.

Kunnskapsbasert forskning, støttet av casestudiene, antyder at hver tredje fetisjist og SM-er utsettes for ulike former for diskriminering, vold og trakassering som for eksempel sosial ekskludering, jobbdiskriminering og tap av omsorg for egne barn.

Dessuten bekrefter kvalitative og kvantitative studier at psykoterapeuter utviser fordomsfulle og fordømmende holdninger overfor de pasientene som er åpne om sin BDSM-orientering. Bakgrunnen for at slike holdninger henger igjen, bunner åpenbart i den over hundre år lang tradisjonen med avvikstempling og sykeliggjøring, en praksis som nå er brutt i og med Helsedirektoratets friskmelding.

Et diskrimineringsvern vil kunne ha helsemessig og samfunnsøkonomisk nytteverdi, ikke minst tatt i betraktning fetisj- og SM-gruppens ikke ubetydelige størrelse. Dertil kommer forbedret menneskerettslig situasjon i forhold  til økt rettssikkerhet, reell ytringsfrihet og samfunnsmessig inkludering.

BEHOVET FOR DISKRIMINERINGSVERN

Vi legger til grunn at fordommer mot fetisjister og sadomasochister fører til diskriminering og at disse hindres i sin livsutfoldelse ved å skjule eller undertrykke disse sidene ved seg selv. Ved siden av diskriminering i arbeidsforhold og boligforhold, kan det tenkes diskriminering i forbindelse med anmeldelse av straffbare forhold, medlemskap i foreninger, trakassering gjennom krenkende utsagn osv. Seksuallivet er en del av privatlivet, og diskriminering på slikt grunnlag vil som hovedregel være usaklig. Det vises imidlertid til NOU 2009:14 som påpeker manglene ved et generelt diskrimineringsvern på grunnlag av usaklig forskjellsbehandling.

Primært mener vi at det er sterke grunner for at seksuell fetisj- og SM-orientering blir eget diskrimineringsgrunnlag. Usynliggjøring rammer denne gruppen spesielt sterkt. Derfor er det uheldig at en diskrimineringlov også usynliggjør gruppen ved å putte den i en sekkekategori. Et eget diskrimineringsgrunnlag vil motvirke hierarki innad i LHBT-gruppen ved at noen skeive blir oppfattet som mer “diskrimineringsverdige” enn andre. Dessuten vil et eget diskrimineringsgrunnlag etter vår oppfatning hindre et annenrangs lovvern og gi bedre rettssikkerhet enn en diffus og uforutsigbar tilhørighet til en sekkekategori.

Sekundært ber vi om å bli inkludert under “seksuell orientering”. Fetisjister og sadomasochister på den ene side og homofile på den andre side har flere likhetstrekk, blant annet fordommer og forskjellsbehandling som berører grunnleggende forhold ved den enkeltes identitet (likhetskravet). Samtidig innebærer fetisj/SM-orientering vesentlige forhold ved en person som ikke kan endres og som har stor betydning for personen det gjelder (vesentlighetskravet).

Den norske friskmeldingen er kjempet fram av LLHs Diagnoseutvalg Revise F65 og bygger på 60 år gamle tradisjoner. Sadomasochister og fetisjister av begge kjønn har vært del av den norske homobevegelsen siden etableringen av DNF-48 i 1950, både som spydspisser og arbeidsmaur fra landsende til landsende. Faktisk var SM-ere blant pionerene som startet bevegelsen og blant vinnerne av homo ærespriser som dramatisk forbedret homofile rettigheter i Norge. Men de måtte skjule sin SM-orientering overfor sine egne, akkurat som lesber og homser generelt har måttet leve skjult overfor storsamfunnet. Siden 1996 har homo-, bi- og heteroseksuelle fetisjister og SM-ere vært en eksplisitt del av LLHs arbeids- og prinsipprogram (Revise F65 (2004d).

Minoritet - identitet - orientering

Det er flere grunner til at et nytt diskrimineringsvern, i tillegg til transpersoner, også må inkludere fetisj- og SM-orientering. Fetisjister og sadomasochister er de samme gruppene som i løpet av de siste tre årene er blitt fullstendig friskmeldt av norske, svenske og finske helsemyndigheter. Danmark fjernet transvestisme og sadomasochisme som sykdomsdiagnoser i 1994/95 (Revise F65, 2011b).

Vi ser på disse vedtakene som en en viktig menneskerettighetsreform for en betydelig minoritet i samfunnet (Revise F65, 2009g). Norske og nordiske helsemyndigheter benytter nå offisielt begrepet “seksuelle identiteter” (Helsedirektoratet, 2010a) som betegnelse på fetisj/SM-gruppen, som høsten 2010 for første gang eksplisitt og offisielt ble inkludert i gruppen seksuelle minoriteter sammen med den øvrige norske LHBT-befolkningen (Helsedirektoratet, 2010b). Helsedirektoratet tar etter vår oppfatning dermed konsekvensen av at fetisj/SM-gruppen, på linje med de fleste andre diskrimineringsgrunnlag, er minoritetsgrupper som er sårbare i forhold til flertallet som står i en maktposisjon og har definisjonsmakten på hva som er normal eller gangbart i samfunnet (Revise F65, 2011k). NOU 2009: 14 poengterer i kapittel 9.1.1 om likeverd, hvorfor spesielt minoriteter i samfunnet bør ha et særlig vern mot diskriminering.

Finske helsemyndigheter legger til at transvestisme, fetisjisme og sadomasochisme har å gjøre med seksuell orientering (Revise F65, 2011b). Dette bekreftes av norsk og internasjonal forskning som konkluderer at fetisj- og SM-orientering, liksom homoseksualitet for mange oppdages tidlig i livet og verken kan behandles eller velges bort (Levitt et al., 1994:472; Vinæs, 1998:17; Wagenheim, ca. 1998; Moser, 1999b; Brame, 2000; Cutler, 2003; Hoff, 2003; Powers, 2007). SM og fetisjisme dreier seg like mye om hvem man er, som hva man gjør. Homokampen viser at denne nyansen kan innebære forskjellen på marginalisering og samfunnsmessig aksept med reell ytringsfrihet, rettsikkerhet og vern mot diskriminering.

Et kjede er ikke sterkere enn sitt mest sårbare ledd. Erfaringene fra ”agurksommeren” 1991 (eksempel 12) viser at hets mot lærhomser rammer alle homoer. Et angrep på en av oss er angrep på alle. Lærklubben SLM sto under kryssild fra en samlet norsk presse med Dagbladet i spissen. I kjølvannet av dette ble fire homofile menn myrdet i løpet av det neste året.

Diskrimineringvern anser vi også som et vesentlig helseforebyggende tiltak for gruppen. Hiv-viruset for eksempel har ikke noen fordommer. Det er ikke vanntette skott mellom f.eks. lærhomser og resten av LHBT-befolkningen. Viruset vandrer mellom de ulike gruppene. Dersom man ikke ivaretar én av gruppene, så rammer det også resten av LHBT-gruppen.

Én av hovedbegrunnelsene for den norske friskmeldingen av transvestitter, fetisjister og sadomasochister er nettopp den stigmatisering disse “skeive” gruppene utsettes for i samfunnet. En ny diskrimineringslov må derfor også inkludere bifile og heterofile med fetisj- og SM-orientering (Revise F65, 2010c).

Diagnosearbeidets pionérarbeid for å fjerne stigmatiserende sykdomsdiagnoser har blitt en norsk suksesshistorie og internasjonal "eksportartikkel" som flere land kopierer. Diskrimineringsvern for transpersoner, fetisjister og sadomasochister vil etter vår oppfatning ytterligere plassere Norge i første rekke med hensyn til menneskerettigheter for seksuelle minoriteter.

GJELDENDE RETT

Gjeldende nasjonalt vern

Fetisjister og sadomasochister er så vidt kan sees ikke behandlet i NOU 2009:14 om et helhetlig diskrimineringsvern. Derimot er homofile/lesbiske/bifile og transpersoner grundig behandlet. Det kan heller ikke legges til grunn at sadomasochister og fetisjister allerede er vernet av gjeldende lovbestemmelser, selv om det kan hevdes at dette etter ordlyden kan omfattes av begrepet ”seksuell orientering”. Det vises til at det ikke kan sees at gruppene er nevnt i forarbeidene til gjeldende lovgivning. Gruppene vil likevel være omfattet av generelle regler om vern mot forskjellsbehandling på usaklig grunnlag, slik som lovregler om forretningsnektelse, det alminnelige forvaltningsrettslige prinsipp om myndighetsmisbruk osv.

Gjeldende internasjonalt vern

Fetisjister og sadomasochister nyter et internasjonalt diskrimineringsvern, ettersom seksuallivet er omfattet av retten til privatliv, jf EMK art 8 og retten til ytringsfrihet jf EMK art 10, men vernet er begrenset. EMD har behandlet forholdet i forbindelse med arbeidsrett og BDSM, i saken Laurence PAY against the United Kingdom fra 2008. Pay ble oppsagt fra sin jobb i kriminalomsorgen, der han arbeidet med rehabilitering av seksuallovbrytere, da det ble kjent at han også drev en nettside med forbindelse til BDSM, hvorfra det var lenker til sider med BDSM-pornografi, herunder bilder av Pay, som drev med BDSM-forestillinger på nattklubber. Det ble ikke ansett at Pay hadde begått noen straffbar handling. Domstolen fastslo, dog under noe tvil ettersom det lå bilder av Pay på en offentlig nettside og fordi forestillingene var på offentlig tilgjengelige nattklubber, at art 8 kom til virkning. Saken ble likevel avvist da det var åpenbart at oppsigelsen hadde hjemmel i lov, hadde et legitimt formål og at denne begrensningen i retten til privatliv kunne ansees som ”nødvendig i et demokratisk samfunn” og at myndighetene ikke overtrådte sin skjønnsmargin (margin of appreciation) i den konkrete vurderingen. Det ble lagt vekt på at Pay først sent i prosessen hadde vist forståelse for at det i lys av hans arbeidsoppgaver med seksuallovbrytere var problematisk at det lå pornografiske bilder av ham selv ute på nett og at det var uheldig at han opptrådte i forestillinger av pornografisk art på offentlig sted. Ut fra rettens argumenter kan det antas at oppsigelse ville vært usaklig om Pays aktiviteter ikke hadde skjedd på offentlig sted og uten publikasjon på internett.




| 1 2 3 4 5 6| Neste side>>

<<Home