Om marki de Sade

Skeive nyheter 18.7.99

Av Svein Skeid

Den franske adelsmann Donatien-Alphonse-Francois de Sade regnes i dag som en av opplysningstidens mest betydelige personligheter. Han er den første europeiske forfatter som beskriver, forsvarer og informerer om homoseksualitet i 1795. De Sade, som har gitt navn til begrepet sadomasochisme, både skrev om og praktiserte hetero- og homoseksuelle sadomasochistiske aktiviteter. Bøkene hans var totalforbudt i Frankrike fra 1814 til 1958.

Cappelens leksikon 1985:

Marki de Sade 1740-1814, fransk forfatter. Tilbrakte sammenlagt halve livet i fengsel og på sinnsykehus på grunn av usedelig liv og for sine politiske holdninger. Spilte en politisk rolle under første del av den franske revolusjon. Sade blir ofte sett på bare som en pornografisk forfatter som skildrer seksuelle avvik på en spekulativ måte. Dette skyldes blant annet at bøkene gjerne blir utgitt i forkortede utgaver hvor det "filosofiske og kjedelige" er fjernet. De Sade var også også en betydelig filosof, ateist, humanist og blant annet innbitt motstander av dødsstraff allerede i 1700-tallets Frankrike.

Brev til kona Renée:

Marki de Sade, i brev til kona Renée fra fengselet, etter at hun hadde gitt ham melding om myndighetenes vilkår for å sette ham fri:

"...Min måte å tenke på, sier du, kan ikke bifalles. Tror du jeg bekymrer meg for det? En narr og en stakkar er virkelig den som aper etter andres tankemåter! Min måte å tenke på stammer direkte fra min mest bevisste ettertanke; den er del av hele min eksistens, av den måten jeg er skapt på. Det er ikke i min makt å endre på den. Og selv om det skulle være mulig, så ville jeg ikke gjøre det. Denne måten å tenke på, som du finner feil ved, er min eneste trøst her i livet; den oppveier fengslets lidelser. Den erstatter alle gleder i verden utenfor. Den er meg mer kjær enn livet selv.

Ikke min måte å tenke på, men andres måte å tenke på, har vært kilden til min ulykke... Dersom de som du forteller, er villig til å gi meg friheten tilbake, mot at jeg betaler for den ved å ofre grunnsetningene og meningene mine, da kan vi by hverandre et evig ødjø. For heller enn å skilles fra dem, vil jeg ofre livet og friheten tusen ganger, ...og ingen trenger noen gang snakke til meg om frihet, dersom den blir tilbudt meg for prisen av at den blir ødelagt."

Jens Bjørneboe om Marki de Sade:

Jens Bjørneboe: Utdrag fra forordet til "Justine" av Marki de Sade. Pax Forlag 1980.

Fra før midten av det 18. århundre - hvis forfall ikke minst er blitt beklaget av de Sade - besto Frankrike av hunger, nød, undertrykkelse og tortur. Mot denne bakgrunn av "et fordervet århundre" må man se marquis de Sade’s verk.

Det var på denne tiden Voltaire hadde avslørt kirkens og kirkehistoriens humbug og bestialitet. Det røk fremdeles av asken efter kjetter- og hekse-bålene. Og de siste var fremdeles ikke brent ned. Uten adgang til de kilder og den dokumentasjon som har stått til disposisjon for senere århundrers historiske forskning, kom Voltaire til det resultat at kjærlighetens og broderlighetens religion bare innenfor Europa hadde krevet nesten ti millioner offere, ti millioner lemlestede, torturerte, levende brendte menn, kvinner og barn. Idag vet vi at Voltaire tok feil, antallet uskyldige offere for kirkens bødler og torturister, antallet av stekte, radbrukne, ihjelpinte offere for Kristi kjærlighet er ikke ti millioner. Det er femti millioner!

Den verdslige rettferdighet behøver ikke å skamme seg ved en sammenligning, juristene sto ikke tilbake for teologene! De Sade levet i en religiøs og verdslig verden hvis rettferdighet eksellerte i utrevne tunger, oppsprettede maver, utstukne øyne, avhuggede hoder og levende stekte menneskekropper. Det skjedde i kjærlighetens og Sønnens og Faderens og Åndens navn.

De samme teologer- protestantiske som katolske -, og de samme jurister har våget å sette seg til doms over marquis de Sade, over et menneske som ikke en gang i sine mest uhemmede fantasier har forestillet seg en brøkdel av det som for kirkens og rettslivets menn var daglig praksis!

Den guddommelige marquis var et barn i sammenlikning med sine ærverdige, moralske, teologiske og juridiske menneskebrødre.

Det fantes enda en mann i Frankrike, som ikke bare forlangte negerslaveriet i koloniene opphevet, men også krevet dødsstraffen avskaffet, - det var den dydsirede, "Den Ubestikkelige", det var Robespierre, den mannlige Justine.

Man burde lære dette på skolen: To av de tidligste og ivrigste motstanderne av dødsstraffen som historien kjenner til, var marquis de Sade og Maximilien Robespierre! De to humanister ble i alle fall ikke omtalt i denne forbindelse i mitt historiepensum. En flekk i bildet er det imidlertid at Robespierre bare er motstander av dødsstraffen inntil han selv kommer til makten, selv om han utelukkende henrettet sine motstandere på grunn av deres lave moral og for å frelse revolusjonen fra deres syfilittiske favntak. Det store problem med Maximillien Robespierre var at han efter hvert ikke bare identifiserte seg med kjelenavnet "Den Ubestikkelige", men skritt for skritt også med Gud, med Forsynet, med Dyden, Rettferdigheten og med Revolusjonen, Eiendomsretten og Folket. Dette Folk skulle være dydig, renslig, ærlig, sparsommelig og gudfryktig. Alle uærlige, forræderiske, lidderlige, ateistiske og uenige mennesker skulle på skafottet. Han fikk en del av dem dit.

Bare marquis de Sade gjorde ikke en flue fortred, men han var ikke lenger tidens mann. Marat var død. Og Robespierre hadde hugget hodet av Danton.

Norgespremieren på "Madame de Sade" var på Scene 2 på Det Norske Teatret 5. januar 1989.

Biografi:

1740. Donatien-Alphonse-Francois de Sade ble født i Paris 2. juni. Faren, Grev de Sade, eide flere store gods, og var en fremstående person ved hoffet.

1750. Markien blir opptatt ved jesuittskolen Louis le Grand Collége i Paris.

1755. Begynner en militær karriere. Ender som oberst i 1770.

1763. Gifter seg med Renée de Montreuil. Fengslet første gang etter å ha laget skandale på et bordell. Kongen gir ham husarrest et halvt år.

1768. Første offentlige "sadistiske" sak. Kjenner seg skyldig i å ha bortført og pisket en ung kvinne. Han blir fengslet, men satt fri mot plikt til å oppholde seg på slottet La Coste.

1772. Markiens første skuespill blir på slottsteateret på la Coste. Offentlig straffesak mot markien og kammertjeneren hans. De blir funnet skyldig i forsøk på giftmord og sodomi, og dømt til døden uten gyldig bevis. Flykter og blir henrettet "in effige". Reiser rundt sammen med svigerinnen og kammertjeneren, men blir fengslet etter at svigermoren melder ham.

1773. Greier å flykte fra fengselet. Holder seg gjemt hos sin kone på la Coste.

1775. Stor skandale som omfatter flere unge tjenestefolk av begge kjønn. Krav om livsvarig fengsling.

1777. Fengsling i Paris. Dødsdommen blir opphevet, men han er fremdeles fange. Sitter 13 år i fengsel uten lov og dom. I disse årene skriver han "Dialog mellom en prest og en døende mann", "120 dager i Sodoma" og "Dydens ulykker" (Justine).

1789. Den franske revolusjon bryter ut.

1790. De Sade blir satt fri av de revolusjonære.

1790/92. Théatre Italien, Comédie Francaise og Théatre Moliére spiller stykkene hans. Aktiv revolusjonær.

1793. Kongen henrettet. Terroren begynner. De Sade tar offentlig avstand fra brutalitetene, og krever slutt på dødsstraff. Blir fengslet, og unngår så vidt terroren.

1794. Fri, men fattig. Lever i nød de neste årene.

1800. "Les Crimes de l`Amour" og "Justine" får sterk kritikk og fører til politigranskning.

1801. Fengsling - igjen uten lov og dom.

1803. Overført til sinnsykehuset Charenton.

1811. Napoleon bestemmer personlig at de Sade skal holdes innesperret, men bøkene hans blir solgt illegalt.

1814. Marki de Sade dør på sykehuset, 74 år gammel.

Om Marki de Sade:

"...Den frieste ånd som noen gang har levd...". Guillaume Apollinaire.

"Det er nødvendig på ny og på ny å komme tilbake til de Sade...". Charles Baudelaire.

"Den dagen og det århundret vil komme da det vil bli reist statuer av ham i hver by...". Charles Swinburne.

Bøker om marki de Sade:

Den gåtfulla Marquis de Sade, Per Meurling, Stockholm 1956.

Sades samlede verk: Oeuvres complétes, ble utgitt i Paris i 1961.

Theatrum Sadicum, Arthur Maria Rabenalt, Emsdetten 1963.

Donatien Alphonse Francois de Sade 1740-1814. Markis de Sade/ i urval av Per Magnus Kjellström. Til svensk av Lars Bjurman et al.. Stockholm, Prisma 198, 206 sider. Prisma Magnum. ISBN 9151822903. Nkr 88,-.

Donatien Alphonse Francois de Sade. Justine eller Dydens ulykker1970.

Marquis de Sade: The man and his age, Ivan Bloch, New York 1974.

Donatien Alphonse Francois de Sade. Erdemle kirbaclanan kadin1974.

The Marquis de Sade, Donald Thomas, London 1976.

Sade i surrealismen, Svein Erik Fauskevåg, doktorgrad 1978.

Ronald Hayman. De Sade: a critical biography 1978.

Justine, Pax Forlag 1980. Oversatt av Jens Bjørneboe.

Den sadistiske kvinnen, Angela Carter, Pax Forlag 1980.

Singh Indarjit. Sade dand te sadi sihat 1980.

Donatien Alphonse Francois de Sade. Justine eller Dydens ulykker1980.

Donatien Alphonse Francois de Sade. Justine eller Dydens ulykker1986.

Donatien Alphonse Francois de Sade. Markis de Sade. 1989.

Donatien Alphonse Francois de Sade. Justine eller Dydens ulykker1991.

Donald Thomas. The Marquis de Sade. 1992.

Maurice Lever. Marquis de Sade: a biography. 1993.

Lars-Henri Schmidt. Libertineren natur: Sade som anledning. 1994.

Knut Stene-Johansen. Libertinske strategier 1620-1789. Cyra. 1996.

Marki de Sade, som har gitt navn til begrepet sadomasochisme, både skrev om og praktiserte hetero- og homoseksuelle sadomasochistiske aktiviteter.












































Arkiv:

Fetisj/sm 1997

Fetisj/sm 1998

Fetisj/sm 1999

Fetisj/sm 2000

Fetisj/sm 2001-2003