Antifascistisk aksjon:
Homofile kriminaliseres
















Uavhengig av seksuell orientering eller preferanse dreier spannersaken seg om vår alles rett til å bestemme over egne liv, retten til å definere vår kjærlighet på egne premisser, retten til egen kropp og seksualitet og retten til å være forskjellig.









Engelske minoriteter kjemper nå for sin eksistens både som individer og som gruppe.













Formålet med ReviseF65 er å fjerne fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme som diagnoser fra sykdomslisten til Verdens Helseorganisasjon.

Kontakt ReviseF65

Meld deg på diskusjonslisten

Om ReviseF65

Til engelsk hovedside

Til norsk hovedside

ReviseF65 er ikke ansvarlig for eksterne lenker. Vi har ikke kontroll over deres innhold, som kan bli endret av andre. Tips oss dersom du finner rasistiske, nazi, bareback eller ulovlige lenker - og vi vil fjerne dem.

Hundre år etter rettsaken mot Oscar Wilde har England som eneste land i Europa kriminalisert sikker, ansvarlig og samtykkende sm-sex mellom homofile likestilte parter. Heteroseksuelle sadomasochister er frifunnet for tilsvarende aktiviteter.

Sakset fra Antifascistisk Magasin nr 10 1996

Blitz, AFA og Jentegruppa på Blitz støtter Spannerofrene

I kjølvannet av spannerdommen fra 1993 har politiet trappet opp trakassering og forfølgelse av lesbiske og homofile. I slutten av januar 1996 gikk sex-politiet løs på grupper som har anket spannersaken inn for menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Politikerne i England mener at homofili er en trussel mot "det engelske samfunnets moral", mens de selv stadig vekk blir tatt med buksa nede. Det har blitt vedtatt lover i England som forbyr å promotere homofili. Disse lovene kriminaliserer homofile, og fører i praksis til at folk blir arrestert for å kysse kjæresten sin på åpen gate.

Spannerdommene

Listen over organisasjoner som støtter de engelske spannerdømte viser at saken ikke bare handler om å renvaske noen hundre homofile sadomasochister som har fatt sine liv ødelagt etter års mareritt. Uavhengig av seksuell orientering eller preferanse dreier spannersaken seg om vår alles rett til å bestemme over egne liv, retten til å definere vår kjærlighet på egne premisser, retten til egen kropp og seksualitet og retten til å være forskjellig. Dette er krav som lesbe-, homo- og kvinnebevegelsen har kjempet for i alle tider.

Den heteroseksuelle Wilson-dommen fra februar i år avslører dessuten at det engelske samfunnets moral bare er "truet" av homoseksuelle, og da særlig av dem som i tillegg er sadomasochister. Heteroseksuelle som praktiserer sm ble frifunnet av engelsk appellrett. I likhet med Spanner-homo-dommen fra 1993 ikke bare deltok fru Wilson frivillig, men tok også selv initiativ til de aktuelle aktivitetene. Allikevel ble heterofile Wilsons frikjent for straff, mens Spannerhomsene ble dømt da deres samtykke ble ansett som uvesentlig og irrelevant.

Homofobe lover

Erfaringene fra England viser at statlig undertrykking og trakassering overfor lesber, homser og sm-ere følges opp av grov vold og drap. Dette kommer av at de homofobe lovene i England legitimerer angrep på homofile i samfunnet. Latterliggjøring, sjikane, trakassering, sykeliggjøring og nykriminalisering er en trussel mot seksuelle minoriteters liv og helse. Vi vet idag at tre av ti unge som tar livet av seg er homofile og lesbiske. Ut fra egne erfaringer er det grunn til å anta at andelen sm-homser og lesber er enda større. Engelske minoriteter kjemper nå for sin eksistens både som individer og som gruppe. Dersom ikke menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg til høsten bringer England på nivå med resten av Europa, har engelsk sex-politi grønt Iys for intensivert sex-terror, razziaer og trakassering. Dommen som da vil omfatte hele Europa, kan få ringvirkninger som vi helst ikke ønsker å tenke på også i vårt eget land.

SLM Oslo og Verkstedet Smia har sendt 20.000 kr til Spanner Trust i London. Målet er å samle inn ytterligere 20.000 kr før Spannersaken kommer til doms i Strasbourg høsten 1996. Totalt trengs det 300.000 kr for å lose spanner-saken gjennom den europeiske menneskerettighetsdomstolen.


<<Home