Freud og Krafft-Ebings (bildet) teorier om selvskadende masochister og antisosiale SM-sadister ble ikke støttet (Cross and Matheson 2006).
“Om mulig, så antyder våre undersøkelser at medlemmer av BDSM-samfunnet har mindre sykelighet enn andre”. Connolly et al (2003).
“Det kan rett og slett være at [SM-ere] er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er”. Dr. Juliet Richters, ved Universitetet i New South Wales.
"Studien kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn". Richters et al (2003).
| Formålet med ReviseF65 er å ta bort fetisjisme, transvestisme og sadomasochisme som diagnoser fra sykdomslisten til Verdens Helseorganisasjon. Kontakt ReviseF65 Om ReviseF65 Til engelsk hovedside Til norsk hovedside ReviseF65 er ikke ansvarlig for eksterne lenker. Vi har ikke kontroll over deres innhold, som kan bli endret av andre. Tips oss dersom du finner rasistiske, nazi, bareback eller ulovlige lenker - og vi vil fjerne dem. |
Det er ikke dokumentert at personer med sm, fetisj og transvestittisme-orientering har mer alvorlig psykopatologi enn andre mennesker.
Cross and Matheson (2006):
Forskning publisert i boka ”Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006), spenner ben under psykiatriens tradisjonelle forestillinger om selvskadende masochister, antisosiale sadister og syke sadomasochister. Boka som utgis parallelt i verdens kanskje mest anerkjente homotidsskrift, the Journal of homosexuality, publiserer forskning som viser at sadomasochister ikke har mer sykelighet enn normalbefolkningen.
De kanadiske forskerne Cross and Matheson (2006) fant ikke noe bevis for Krafft-Ebings påstand om at masochister lider av noen form for psykisk sykdom eller at SM-sadister er antisosiale eller voldelige. De fant heller ikke støtte for Freuds teori om selvskadende masochister eller id-drevne psykopatiske SM-sadister.Sadomasochister hadde heller ikke mer anti-feministiske patriarkalske verdier eller tradisjonelle kjønnsrollemønstre enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere.
Forskerne fant imidlertid at SM-gruppen var mer tilbøyelig til å ha biseksuell eller homoseksuell orientering enn kontrollgruppen. Og sadomasochister levde oftere i varige parforhold enn ikke-SM-erne.
Patricia A. Cross PhD and Kim Matheson PhD i boka “Sadomasochism: Powerful Pleasures” (2006).
Connolly et al (2003):De amerikanske forskerne Pamela Connolly (bildet) et al fant “ikke noe støtte for oppfatningen at det er mer sykelighet – inkludert depresjon, angst, manisk depressiv sykdom eller tvangshandlinger - blant medlemmer av BDSM-samfunnet enn i befolkningen forøvrig”.
“Om mulig, så antyder våre undersøkelser at medlemmer av BDSM-samfunnet har mindre sykelighet enn andre”.
SM-sadister opplevde ikke større glede ved ikke-samtykkende grusomhet enn kontrollgruppen av ikke-SM-ere, og masochistene søkte ikke tvangsmessige eller skadelige former for smerte.
Connolly, P.H.; Haley, H.; Gendelman, J.; Miller, J. (2003): Psychological health in BDSM communities. In press, The Journal of Homosexuality www.lasexualitycenter.com/currentprojects/bsdm.htm
Richters et al 2003:Til overmål, så viser en landsomfattende australsk studie av 20.000 kvinner og menn, presentert på en sexologikongress i Sidney 2007, at SM faktisk gjør folk lykkeligere. SM-menn skåret signifikant bedre på en skala over psykologisk velvære enn andre menn.
SM-menn og kvinner hadde ikke opplevd flere seksuelle problemer, seksuelle overgrep, tvang eller angst enn andre australiere.
- Dette ser ut til å innebære at disse mennene faktisk er lykkeligere som resultat av sin adferd, selv om vi ikke vet hvorfor, sa Dr. Juliet Richters (bildet), ved Universitetet i New South Wales.
“Det kan rett og slett være at de er mer i harmoni med seg selv fordi de har en uvanlig praksis og trives med det. Det kan sies mye om verdien av å akseptere seg selv som en er”.
Forskerne sier studien kan være med på å bryte ned de rådende stereotypiene om at folk med interesse for bondage og disiplin ble skadet som barn og derfor skulle være “dysfunksjonelle”.
http://www.smh.com.au/news/national/kinky-you-cant-beat-it/2007/04/16/1176696736407.html
http://www.foxnews.com/story/0,2933,266344,00.html
Martins & Ceccarelli (2003):En studie presentert på verdenskongressen for sexologer på Cuba 2003, antyder at ikke-konvensjonell seksuell praksis ikke kan brukes til noen form for diagnostiske kriterier. Det eneste som skiller BDSM-ere fra andre mennesker, er deres seksuelle praksis.
Bilde: Maria Cristina Martins, klinisk psykolog og spesialist i sexologi, Brasil. Psykolog Paulo Roberto Ceccarelli. PhD i psykopatologi og psykoanalyse, Paris, Frankrike.
www.revisef65.org/cuba1.html
Tidligere studier:
I følge Moser (1999), viser tidligere mer begrensede studier ingen signifikant forskjell i psykopatologi mellom SM-gruppen og kontrollgruppen. Gosselin & Wilson (1980), Miale (1986), Moser (1979).
http://www2.hu-berlin.de/sexology/BIB/SM.htm#S/M_PRACT
Moser C. (1999). The Psychology of Sadomasochism (S/M). S. Wright, ed., SM Classics, New York, Masquerade Books 1999, p. 47-61.
Gosselin, C, & Wilson, G. (1980). Sexual variations. New York: Simon and Schuster.
Miale, J. P. (1986). An initial study of nonclinical practitioners of sexual sadomasochism. Unpublished doctoral dissertation, the Professional School of Psychological Studies, San Diego.
Moser, C. (1979). An exploratory-descriptive study of a self-defined S/M (sadomasochistic) sample. Unpublished doctoral dissertation, Institute for Advanced Study of Human Sexuality, San Francisco.
SM som seksuell orientering
Leger og psykiatere om SM som en normalvariant av voksen menneskelig seksualitet og en viktig del av folks seksuelle orientering.
http://members.aol.com/NOWSM/Psychiatrists.html